Alltid beredt - sa Severin Suveren...

Av: Louise Pettersen. Opprettet: 03/02-10 kl. 16.25.
Sist oppdatert: 03/02-10 kl. 16.25.

Fjøsangerroverne satset på skitur fra Hallingskeid, via DNT-hytten Kaldavass, til Upsete den siste helgen i januar. Noe mer interessant enn som så ble det imidlertid...

Å komme opp til varm hytte og vindstille-stjerneklart-pudderføre er ikke å forakte, så turen startet helt etter planen fredag kveld. Med et bilde av Nansen i fin ski-stil på veggen som inspirator for det hele, lovet alt bra. Lørdag startet så noe tåkete og det var noen snøfiller i luften. Imidlertid sprakk det opp, solen kom, og det var bare å vende skituppene mot Kaldavass. Inn en dal, så opp, opp, opp noen skråninger som krevde litt gjennomtenking før trasévalg ble gjort. Etter å endelig ha nådd toppen av alle bakkene rundt 15 lørdag var vi imidlertid ikke kommet så langt som ønsket, og Kaldavass var fremdeles noen timer unna. Men verre var det at tåken kom tjukk som grøt og sikten ble redusert til ca 15 meter og whiteouten var komplett. "Uflaks!" - sa Severin.

Etter noe debatt fant vi ut at hverken kompasskurser eller kalde GPS-batterier kunne rettferdiggjøre det å gå videre. Å gå vill i fjellet var jo noe vi helst ville unngå. Hallingskeid var timer unna, så fjellvettregel nr 9 ble derfor løsningen - "grav deg inn i snøen om nødvendig." Forøvrig noe vi aldri trodde vi skulle oppleve. Glade var vi ihvertfall for at vi hadde bestemt oss for å ta med et liggeunderlag hver, og at vi faktisk hadde diskutert muligheten for å måtte sove en natt i snøhule, så spader, søkestenger, varm lunsj og mange varme klær var med. Vi følte oss ihvertfall "alltid beredt." Å påstå at det er alle skiløperes drøm å måtte grave seg ned er vel å overdrive, men det gikk nå greit forsåvidt, og traumer fikk vi ikke av opplevelsen.

Planen for dagen etter var så å gå tilbake til Hallingskeid. Men så snødde det så kraftig hele natten, at rasfaren plutselig var mer reell enn den hadde vært da vi gikk opp lørdag. Vi gikk derfor videre mot Kaldavass på søndagen, i minus 15-20, strålende sol og silkeføre. Over breskavler og frossent vann til vi nådde Kaldavass i 15-tiden, der noen snille skiløpere tilfeldigvis hadde varmet opp hytten for oss før de dro. Sjefsavgjørelsen ble så tatt om å bli natten over på hytten, for noe varm mat kunne gjøre seg godt etterhvert, samtidig som å tørke soveposer, tine opp frosne ytterklær og hvile slitne ski- og sekke-bære-muskler var en nødvendig agenda. For man kan si mye om snøhuler, men det beste hvile-ut-etter-lang-dag-stedet er det vel ikke... Søndag fikk heller være søndag og mandag fikk være mandag.

Selv om å stå opp halv 7 mandag morgen for å rekke det eneste toget fra Upsete kanskje var vel tidlig, klarte vi målet om avmarsj presis kl 08, og fra Kaldavasshytten og ned til stasjonen på Upsete tok det overraskende mindre enn 2 timer på et føre turister betaler i dyre dommer for å kjøre på ski i. Men toget stoppet ved behov på Upsete, og derfra og hjem var det bare å si takk for turen, og prøve å omjustere hjernen til at det faktisk var mandag nå - og ikke søndag.